motivasjon og min mening

Jeg har tenkt mye på kroppen min, og jeg føler meg helt grei med den. den er ikke noe jeg selv ville skrytt av men den er ikke ille heller. Jeg har sett mange videoer og bilder av folk som har forandret kroppen sin utrolig med trening (nå snakker jeg ikke om overdriving) jeg syns mange har klart å oppnå en utrolig fin kroppsform med jevnlig og ok-hard trening. Jeg har jo også noen ønsker om hvordan jeg ville sett ut til sommeren, eller hva jeg ville ha oppnådd om jeg hadde begynt å trene/jogge/løpe: 

Noen tenker sikkert at, de er for tynne eller at man burde føle seg bra med seg selv sånn man er. Ja, kanskje man burde føle seg bra med seg selv, med den kroppen man har. Men det er jo noen annens mening. Jeg vil føle meg bra med den kroppen jeg vil ha, og kan være stolt av å vise fra, vise at jeg har oppnådd å bli sånn. At jeg selv kan føle meg bra, egentlig så spiller det ingen rolle hva andre syns, så lenge du er fornøyd med det selv. 

 Jeg leste historien til Tone fra: http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=1176
Og det er ganske inspirerende å se hva hun har fått til, kanskje har hun fått hjelp. Men hun har  valgt selv å få det til og det er bare helt sykt hvilket resultat hun har fått. Selv om hun har fått veldig masse muskler liker jeg bare at hun har klart seg så utrolig bra!

INSPIRASJON

\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\BILDER

salam:hallo
hurr hurr, i’m a burr..
nevermind..






SNAKKES PEEPS.

video: hvem er jeg?

 

Ja. til dere som lurer så snakker jeg både bergensk og østlandsk.

count your blessings

Inspirerende sitat gjør noe med oss. det rører noe i oss. dypt inne i alle mennesker ligger en enorm kraft som bare venter på å slippe ut. vi er alle tenkende skapninger og vi har en skapende kraft. sitat minner oss om dette og det kan være en av grunnene til at vi alle liker sitat. sitat som inspirer oss og gir oss tro og håp om at alt i dette livet er mulig. Ett lite sitat kan gjøre dagen din lettere, fordi det er inspirerende og det gir deg motivasjon til noe. eller forteller deg at du er unik som du er. fordi du er du.

“You are unique. Your particular footprint has never walked on the face of the earth before and never will again” & “Å se at du inspirerer andre styrker selvfølelsen og livslysten” 

Det mest inspirerende sitat jeg har hørt er vel: “Du må selv være den forandringen du ønsker å se i verden” Jeg kan vel si at sitater inspirer meg og noen av dem kan gjøre dagen min lysere. med tanke på at det bare er ord som er satt sammen er det ganske utrolig hva ord kan gjøre med en.

Og her er et sitat til deg: Fear, it makes us someone we’re not. It qonquers our inner emotions. It makes us second-guess our every move. It is the winner of all battles. It scares our loved ones. It holds us back. It makes our flaws shine through. It confuses us. It makes us hide behind one another. It frightens us. But the one thing stronger than fear, is our ability to qonquer it.

hva om det var ungen din?

jeg må bare dele en liten hendelse fra her om dagen, jeg kommer bare ikke over det. barnet i butikken. jeg var på butikken og skulle ha noe småplukk, i det jeg ser det trailer-lasset av en liten rund bolle til unge, som satt på gulvet med sjokolade smurt rundt i trynet. der han satt med DC-tskjorten sin og DC-skoene sine. jeg tror aldri jeg har sett en så uoppdragen kid før. han satt der på rumpa midt i butikken fordi han ville ha beats by dr.dre hodetelefoner. kidden var sikkert bare ni år. han skrek til moren sin og sa de mest ufyselige tingene jeg har hørt og ikke bare det han truet henne i tillegg og slo henne, fordi moren sa “nei ikke idag gutten min”. jeg tenke bare “fy faen, for en utakknemlig drittunge” jeg stod der med varene i henda og jeg  kan garantere deg at jeg måpte. det er noe av det sykeste jeg har sett. det værste var når moren sa “okei, greit. siden du hyler og skriker skal du få de” jeg trodde huet mitt skulle falle av. unnskyld meg, men det fins da måte på å oppdra barna sine. og det der kan jeg ikke si kommer til å hjelpe henne framover. hadde det vært ungen min og ungen min hadde skreket til meg på den måten. jeg hadde blitt så sur. jeg har ikke hørt folk på min egen alder si så stygge ting engang.

jeg kan nesten sikkert si at denne gutten var enebarn og har fått absolutt alt han peker på igjennom livet sitt. og da snakker jeg ikke bare om leker og div. men også godteri og overfylt med mat, hvilken ni åring er det som får beats by dr.dre høretlf på den alderen. som nærmest ikke vet hvordan man tørker seg og trekker ned når han er på toalettet? noen barn skulle bare blitt tatt fra alt de noen gang har fått og sitte igjen på rommet sitt med bare sengen.

jeg bare lurer om foreldrene egentlig ser det at: ungen din er smellfeit, og ser ikke ut til å bli noe tynnere. ungen din har seriøse temperament problemer og er ganske så voldelig av seg.  og de sitter der og gir dem alt de peker på.  jeg blir forvirret jeg. for en gjeng med nedblåste utedasser. unnskyld meg, men det er bare så utrolig teit at det er til å både le og grine av. noen voksne er ikke skapt til å få barn, og har verken vett eller anelse på hvordan å oppdra dem, vær så snill få huet ut av ræva før du får unger. greit noen har problemer med barna sine, men nå snakker jeg om de som LAR seg bli styrt av barna og blir pisket rundt som en hest.

jeg sier ikke alle er sånn og jeg pleier ikke gjøre noe stort ut av det, men det der var bare så utrolig nærvepirrende at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, denne ungen var et mer enn godt eksempel på bortskjemt drittunge-stempelet

vink farvel til dine tårer

jeg irriterer meg noe voldsomt over én ting, men jeg er ikke helt sikker på hva(?). ah, ser man det – bare glem det, jeg vet nøyaktig hva. noenlunde som det i innlegget under. men mer om meg. siden denne bloggen faktisk handler om meg så er vel det kanskje en selvfølge, eller hur?

selvportrett, hva er det? la oss bare si jeg “ikke” kan lage et selvportrett av meg selv, hvordan jeg føler meg: både utseende messig og generelt om meg selv. kan gi et lite eksempel på hva jeg mener:

UKE.
mandag: tenker og ser på meg selv som, “fy faen, du ser helt jævlig ut”

tirsdag: “okei, i dag. dude.. du ser bare enda jævligere ut enn i går”

onsdag: “greit, du ser helt okei ut i dag. det får gå”

torsdag: “hei, deg har jeg ikke sett på en stund. du ser faktisk bra ut”

fredag: “oh, hey there… hvem er den skyldige som fisket deg opp av havbunnen”

lørdag: “nå får det holde, hvem har dradd katta ut av sekken..”

søndag: “du ser bra ut. men ikke bra nok”

skjønner dere hva jeg mener, altså dette er bare et eksempel sier ikke at det er sånn hver uke og at det går sånn i rekkefølge, men ofte føler man det sånn når man ser seg i speilet gjør man ikke. eller hva med den følelsen når du føler du ser bra ut og en tilfeldigvis sier til deg: “du ser trøtt ut”..  SHERLOCK, GO SOLVE YOUR OWN FUCKING PROBLEM. av en eller annen grunn får jeg en trang til å skrike. jeg vet mange tenker “nei, jeg har aldri sett på meg selv og synes at jeg ser bra ut/okei ut” hm. får en til å tenke egentlig.  noe jeg lurer på: er det bare jeg som noen ganger føler at jeg må dusje fordi jeg føler meg stygg og ekkel? ikke av den grunn at man lukter vondt eller faktisk trenger en dusj. men at man dusjer bare fordi man kanskje har en smule tro på at man ser bedre ut når man kommer ut av dusjen igjen? men som regel ser man helt lik ut, selvfølgelig. kanskje noen føler at de føler seg “ren og pen”. men altså tenk deg det her: du dusjer på morningen før skolen for eksempel. og når du kommer hjem. dusjer du igjen fordi du føler deg stygg eller ekkel. er det unormalt? er det normalt?

om noen tar bilder av deg og du får helt fnatt når du ser de på “facebook”. derfor bestemmer du deg kanskje en gang i blandt å stelle deg opp i hagen som en utstillingsdukke og får din søster til å ta bilde av deg der du står med smilet på halvtolv og håret på halvtretten, så du selv kan velge hvilket bilde som blir postet.

egentlig så er det vel sikkert bare små bagateller eller uvaner man har. men hvem vet, kanskje flere gjør som jeg gjør.  mitt selvportrett (skriftlig/eller om jeg skulle sagt det): “Hei, jeg heter Madelén. Jeg er 16år, har en fantastisk kjæreste. livet går som det går. jeg ser på meg selv forskjellig hver dag. i dag føler jeg meg bra. hva med deg?”